Bearcub Blogg

Nå har vi vært på “hyttetur” i halvannen uke   Vannpumpen vår røk onsdag 12 februar og siden har vi vært uten vann   Det værste er faktisk det å ikke kunne spyle ned i toalettet med huset fullt av smågutter som går på do selv, og bruker sånn ca 1/2 kilometer toalettpapir ved hvert besøk, så det er fort gjort at det blir tett.  Nå har vi fått tak i ny aksling (ca 16 mm tykk jernstang) og Øyvind H., Ståle (naboen) og Rune har nå fått skrudd fra hverandre pumpehuset.  Nå skal pumpehuset gjøres rent og så håper vi at vår lokale mekanikerhelt Øyvind H. kan komme å skru sammen dritten igjen og få den på plass slik at vi og naboen får vann igjen   Da blir nok vaskemaskinen nødt til å gå “non stop” i mange timer .  Må også si mange tusen takk til Tonje som lar oss få låne Øyvind nå.  De fikk nemmelig en gutt på tirsdag (17 februar).  Han var 3850 gram og 50 cm.  Gleder meg til å få “snuse” på han

Søndag 8 februar skulle Kristine komme fra Granvin (Voss) for å være med på ringtrening, men klokken 11 ringte Bjørner og sa at en meget stivfrossen Kristine ikke kom.  Hun hadde gått hjemmefra Ystås klokken 0730 og var nede i Granvin klokken 0830.  Da var det bare å vente på bussen da…..  men den kom ikke   Så da Bjørner hadde fått spadd ut og tint bilen og fått Kristine  hjem så var hun en smule kald stakkar, så da ble det badekaret og varn te istedet for ringtrening.

Fredag 13 februar nådde hun toget   I mens Rune var på togstasjonen og hentet Kristine, så var jeg hos Nina og badet Lambi og Didi, jada fikk spylt av meg selv også   Lørdag morgen stod vi opp klokken 0400 for å reise til Ølen på utstilling   Vi skulle ha med oss Ellen, men hun hadde hatt en dårling natt så hun ble hjemme.  Turen gikk veldig fint og vi var fremme vel halv 9, så vi var ute i god tid.  heldigvis for det for lokalitetene var veldig små og det var trangt om saligheten.  Vi skulle ikke i ringen før nesten 11 så de 4 beinte hadde god tid til avklimatisering   Dommeren virket som en hyggelig mann, han snakket til hundene og klødde de litt på hodet før han startet med tannvisning, og da skjedde det noe rart med omtrent alle Eurasierene.   De begynte å trekke seg, slapp halen og viste helt tydelig at dette ikke var noe stas.  Til og med Rhea som har gjort dette mange ganger var helt ute av seg   Resultatene ble slik;  Didi 1 -2, Lambi 3 og Rhea ble slått av døtrene sine   Akila 1 med cert og Leetha som nr. 2.  Gratulerer begge to   Akila ble BIM, slått av Redlance Harley.  Det ble noen koselige timer med mange hyggelige Eurasiermennesker   Vi var tilbake slik at Kristine nådde 5 toget hjem igjen.  Var hjemme her i 1730 tiden, og da var det bare å legge seg på sofaen og sjekke om øyelokkene var tette (og det var de ).

Denne uke har gått med til foreldremøter. JUHU…..

Eller så har vi fått to små talenter her i huset   Sjur Gabriel er utrolig fingernem   Han har klart i et ubevoktet øyeblikk å plukke av ca 40 taster på datamaskinene våre.  Det var helt umulig å få dem på igjen så vi måtte få 2 nye tastaturer.  Nå har vi flyttet kroken helt opp så nå håper vi på at han holder seg uta av “datarommet”

Det andre talenteter Elias Engelhard.  Han har lært seg Karius og Baktus sangen   Han synger med en enorm innlevelse og synger både på inn og utpust;  Hør Elias synge

Didi var litt morsom her om dagen, hun så seg selv i speilet på badet, da bjeffet hun høyt og så sprang hun   Har hørt at noen er “redd” sin egen skygge    Torsdag var jeg hos dyrlegen og revaksinerte Cala og da fikk jeg dyrlegen til å sjekke patellaen samtidig ( to klask på samme flågo )  og den var 0 på begge sider  

Nå mens jeg har skrevet dette så har gutta (fra Calcutta) skrudd og skrudd og vi har fått vann igjen.  Hurra, Hurra, Hurra   Nå skal det dusjes

Søndag 25.1 var Kristine og Leetha her på besøk   Var og hentet de på jernbanestasjonen, så var vi i skogen.  Der traff vi Aragon og Ronny   Aragon var blitt “mann” Han hadde fått mye lengre ragg og såg ordentlig maskulin ut. Trenger litt mer masse, men det kommer   Han var like blid som sist, men det kom en schaefer tispe som luktet veldig godt så han hadde ikke så mye tid til hverken kos eller annet.  Det var en liten “rottis” der som ville yppe til bråk.  Aragon gjorde alt som han skulle (dempende signaler o.l.) men rottisen ville ikke gi seg, så tilslutt måtte vi “bryte” inn og stoppe han (rottiseieren gjorde ikke noe for å stoppe hunden sin )  Han tok nå tilslutt tak i hunden og da var Lambi borte og kjeftet noe voldsomt på han   Leetha fikk seg en liten beundrer   En japansk spisshund fotfulgte henne hele tiden.  Tror hun var litt lei den tilslutt

Etter skogsturen reiste vi hjem og smekket sammen litt middag i full fart.  Etter middag ble det bare tid til litt børsting og litt dataarbeid så var klokken blitt så mye at det var på tide å få Kristine og Leetha til by`n igjen.  Tiden går så altfor fort når man har det gøy

Søndag kveld begynte det å gjøre litt vondt i halsen  På`an igjen, så mandag var det bare Ole Jacob som var frisk (han hadde vært syk på forhånd).  Torsdag reiste jeg på barneklinikken med Elias, da klarte jeg ikke å få feberen ned.  Da låg han på rundt 40 hele dagen.  Legen mente det var lungebetennelse, så da ble det penicillinkur på han.  Det syntes han ikke var noe stas.  Men med litt lokking og løfte om presang så var det greit   Å få i han mat er et kapittel for seg, han hadde lyst på alt mulig, helt til han fikk det servert, da var han ikke sulten…… 

Nå er han bra igjen, har ikke helt begynt å “fly” igjen, men det kommer nok   Hans Petter var også syk lenge, hoster litt enda men er nå tilbake på skolen.  Jeg er så drita lei av å være syk at jeg har startet selvmedisinering.  Hadde ne penicillinkur liggende, så den har jeg begynt på, pluss overdosering av solhatt og C-vitamin, så nå må det nok snu.  Nå har vi vært syke i 4 uker, så nå holder det vel.

Forrige søndag hadde vi et lite eurasiertreff og gikk en tur rundt myrdalsvannet i fana.  Det var 9 hunder med;  Ayla, Disco, Storm, Keila, Seriiiiiiiina, Rhea, Cala, Lambi, og Didi.  Det var en kjempefin tur og alle hundene storkoste seg.  Rhea lekte litt gjeterhund og passet på at ingen gikk for langt bort  

Onsdag var Didi hos dyrlegen og trakk 2 melketenner, det var i utgangspunktet 4 for mye, men 2 kom ut av seg selv  

I går kveld hadde vi en litt spennende opplevelse   Var en tur på besøk hos lille pus (Merethe) på Angeltveit.  Fikk en sms fra Rune før jeg startet på hjemturen om at det var litt glatt i bakken vår   tom for salt var vi også.  Var litt glatt på hovedveien også, og bilen slapp en gang og hadde seg en liten seiletur (det er kommet litt sånn kvit dri.. fra himmelen).  Kom meg hjemog bakken vår var virkelig glatt… Klarte å få lirket bilen oppover, men den ville ikke snu seg inn på plassen vår.  Rune som stod på trappen i T-skjorte, boxer og crogs og ventet   kom ned til meg når han såg at dette ikke gikk.  Jeg sa at han fikk gå inn å kle på seg så kunne han overta, en ting er å skli ned med trynet først, men baklengs, not……  Han gadd ikke ta på mer klær så jeg dro opp håndbrekken så langt opp som jeg kunne og gikk ut av bilen og “skjøytet” meg bort på plassen, oog før Rune kom seg inn i bilen så hørte vi et svisj og bilen begynte å seile.  Rune fikk slengt seg etter og fikk smelt igjen døren, så var det bare å stå å se på at bilen dro avgårde.

Jeg tenkte den kom til å ta hele turen ned og i fjellveggen , men heldigvis ikke   Den seilte så fint utforbi veien og stoppet i en haug med greiner som lå der Flaks .  Der stod den egentlig godt.  Tror naboene lurte litt når de skulle på jobb i  dag morges.  Øyvind H. var her med en 25 kg. sekk med salt på formiddagen, så da var jeg ute å la bakken i lake.  Brukte opp hele sekken   Og i kveld var han her igjen og hjalp oss med å dra bilen opp av grøften.  Den var uten en skramme, så i morgen skal jeg tippe LOTTO  

I kveld er forresten Mette Louise på det årlige skoleballet, pyntet og stæsjet.  Rune måtte kjøre henne og to klassevenner inn i “mafiabilen”, må jo ankomme standsmessig

På søndag skal jeg på ringtrening med lambi og didi.  Da kommer Kristine og Leetha fra Granvin og skal være med.  Ellen og Ayla kommer og.  Må øve litt før vi legger ut på tur neste lørdag.  Da skal vi til Ølen på utstilling   Det blir en ordentlig jentetur.  Akila skal også stilles.  Har ikke sett henne siden august, så det gleder jeg meg til

Hadde ikke tenkt at det skulle gå så lang tid siden siste oppdtering, men så ble jeg syk og ble liggende som et slakt full i feber.  Tror jeg sov i bortimot 24 timer i ett strekk.  Så nå har jeg overskudd på søvnkontoen min   Tror det er 6 år siden sist jeg var så dårlig at jeg ble helt satt ut av spill.  Det tok faktisk en uke før formen var såpass at jeg ikke ble sliten av å tømme oppvaskemaskinen   Nok om det….

2 januar var vårt barnebarn Tobias Emil 2 år   Hurra   En dag han var innom fikk vi se at hn er begynt å gå når han holder seg   Han er blitt så flink.  Det var ikke fritt for at bestemor fikk tårer i øynene da   Han har fått seg en “walker”, en slags stol, som han spennes fast i for å kunne gå rundt.  Nå krysser vi fingrene for at han snart kan slippe seg å gå alene

8 januar vr Mette Louise på kontroll på BKB.  Den nye legen hennes ble litt stresset når det gikk opp for henne at Mette Lousie er bortimot uvaksinert.  Men nå er det kommet nytt regime angående vaksiner og Mette Louise sin sykdom.  Så nå skal hun snart starte på deler av grunnvaksineringen. Så da har hun beskyttelse for noe….  Mette Louise hater fredager, for da er det cellegiftdag og hun avskyr de små gule tablettene.  Så i går startet vi på sprøyter igjen, og skal prøve det en stund.  Må innrømme at jeg var litt nervøs for å sette sprøyter igjen.  Har ikke gjort det på 3 -4 år, men heldigvis så var spissene veldig små, og da gikk det helt fint   Vi var også hos fysioterapeut.  Det er lenge siden hun har vært undersøkt så nøye.  Hun ahr vondt og er stiv i ryggen og nakken.  Så nå skal hun trene styre og utholdenhet.  Må få kjøpt noen såler å legge i den ene skoen på grunn av lengdeforskjellen på beina.

Vi har vært på oppfølgingsmøte på skolen angående Ole Jacob.  Det har ikke vært noe mer tulle der, men plageånden har vært ute etter Anne Maren et par ganger.  Vi har gitt beskjed på skolen så vi får se om vi / de klarer å stoppe det i startgropen

Ellers så har vi vært noen dager i “hormon” tåken   Cala har hatt løpetid…..  De første dagene var det bare Mitzi som var interessant   Cala benyttet enhver anledning til å prøve seg på henne…  Mitzi ble sint som et lite lemen, spyttet og freste   Det dumme med det var / er at de små tror det er en ny lek…. terge Mitzi stakkar.  Men så våknet interressen for Duttegutt og omvendt…..  og det skjedde selvfølgelig mens jeg lå tilsengs med over 40 i feber.  Det kunne gått ille…..  Nå har det vært piping, hyling og stepping i en uke.  Duttegutt har vært med han far på jobb hele uken så på dagtid har det vært forholdsvis rolig.  Nå er hun heldigvis ferdig, men så er det Mitzi sin tur og om en måned eller 2 er det Rhea sin tur og så er det Lambi og Didi sin tur.  Kan ikke si at jeg gleder meg, det er for mange variabler her med dører som ikke blir lukket og hunder som blir sluppet ut sammen når de ikke skal.  Så nå har vi kommet frem til at vi kanskje skal finne et nytt hjem til Duttegutt   Vi har forhørt oss litt rundt, så vi får se hv som skjer…..

Så har vi de to små på 4 bein   Lambi og Didi.  Lambi er veldig “laid back”, stjeler som en ravn men veldig blid   Har alle tannebissene sine og patellaen er fast (Det samme gjelder Affi (søsteren))   Så har vi Didi.  Hun også stjeler som en ravn.  Går ikke av veien for en tur opp på bordet   Hun er litt katt, for hun skal bare kose når det passer henne   Hun er litt klatremus og grevling, for hun klatrer over gjerder ol og graver store hull i bedet   Hun tømmer blomsterpottene for jord og nå er alle rosene klippet godt ned.  Nå har vi satt opp et høyt gjerde rundt rosene, samt et nytt gjerde rundt bedet og foreløpig har hun ikke vært oppi igjen   Hun er blitt veldig flink til å gå i bånd og står veldig fint, så det skal bli spennende på første utstilling

i dag 24/1 er Bearcub A valpene 1 år !!  Gratulerer med dagen alle sammen   Har fått noen nye bilder av Amigo (Bamse).  Han er en maskulin utgave av sin mor  

I morgen skal jeg treffe Leetha og Aragon, det gleder jeg meg til

Janne

PS!!!  Kristin.  Slik ser Domen ut;

Så er vi kommet til årets aller siste dag.  Noen timer til så er vi ferdig med 2008 og begynner på 2009.  Håper det blir et bra år !!!!!!

Siste rest av førjulstiden gikk med til avsluttninger, vasking, rydding, pynting og litt baking og ikke minst syke barn.  De ble full av feber i tur og orden, selvfølgelig en og en.  De som ble sykest var Sjur Gabriel og Mette Louise.  Siste skoledag våknet hun med 40,2 i feber, hev innpå et par ibux og gikk på skolen lell.  Hun ville så gjerne ha karakterboken sin.  Etter halvannen uke økte vi medisinene hennes og da ble hun heldigvis bedre.

Juletreet kom inn bittelille julaften.  Da benyttet de 4beinte gnagerene/gartnerene anledningen til å stusse treet godt i barten   De har veltet treet en gang og nesten tatt det med ut en gang, ledningene har de også klippet over  

Julaften var “stille og rolig”, vi var bare 9 stk.  Vi pleier å være 12 – 16 stk her så da er ikke 9 så mange   Elias Engelhard var ganske så morsom under utdelingen av pakkene, for det første var han forundret over at han fikk så mye pakker, han trodde det var bursdag   Hans Petter og Mette Louise leste opp pakkene og når jeg spurte Elias Engelhard om hvem pakkene var fra så var det enten fra Hans Petter eller Mette Louise  

Alle var fornøyd med gavene sine, spesielt Ole Jacob, Anne Maren og Hans Petter for de fikk nye mobiltelefoner så det ble litt trykking   Jeg hadde ønsket meg lekter av min kjære “kone” (Mette Marit) for jeg hadde planer om å lage ny “hule” til de 4beinte, det fikke jeg ikke, vi fikk 2 timer snekker istedet for

Senere på kvelden var Lars Kristian, Lisa Marie og Tobias Emil samt Tina Therese og Øyvind innom.  Karl Martin og Eirin var naturlig nok ikke innom siden de begge var på jobb i Nordsjøen.

Første juledag var Ellen, Øyvind, Susanne og Ayla her og spiste middag.  Ovnsbakt ørret stod på menyen som alltid   og som vanlig så lager jeg alt for mye, så alle de 4beinte delte en hel ørret etterpå nam, nam,,,,,

Romjulen har vært ganske rolig.  Vi har vært på besøk hos Ayla med famile   Rune har laget ny “hule” til hundene.  Søndag ringte jeg til Liv H. Hun har Divo broren til Diona (eller populært kalt Di-Di)   og så møtte vi henne i skogen.  Det var artig å se hvor like de to var av utseende   Var ikke så lett å få tatt bilder av dem for de var aldri i ro, så det ble mange “rompe”-bilder

Nå har folk begynt å sende opp raketter rundt om.  Rhea er for første gang stresset.  Lambi bjeffer når hun ser noe, og de andre bryr seg ikke.

Godt nytt år alle sammen.

Det er vel på tide med litt oppdateringer her i fra

Tiden går så for og julen kommer like kjapt i år også.  Kan vi utsette den med en måned?, er det mulig eller….. Og hvor skal vi starte?  Vi kan begynne med Ole Jacob og skolen.  Onsdag etter forrige blogg fikk jeg telefon fra skolen….. de var bekymret for Ole Jacob??  Han hadde vært urolig i klassens time og hadde ikke villet høre etter når de hadde snakket til han.  Han hadde altså vært litt urolig på skolen de to dagene før, altså 3 dager den uken, så de trodde ikke han hadde det bra……  Det var da mor tente i bånn.  Nå var de plutselig urolig for han fordi han ikke hadde “oppført” seg på skolen de 3 siste dagene, så de ville ha et møte for å diskutere situasjonen.  Her har vi gjentatte ganger prøvd å fortelle de samme folkene at Ole Jacob er blitt plaget av den samme møkkaungen i et år.  Hvor er logikken i dette………….?  Tror jeg brukte minst halvparten av de stygge ordene jeg kan den dagen.  Vi bestemte oss for å holde Ole Jacob hjemme fra skolen til vi hadde vært på møte uken etter…….  Vi var i kontakt med fylkesmannen og vi printet ut opplæringslova §7 og §9, så vi var godt forberedt………. 

Før jeg skulle reise opp på skolen på møtet så var jeg en tur i dusjen, da jeg kom ut av dusjen fikk jeg et lite “sjokk”   Der satt min lille “Emil” med masse lyse fjoner rundt seg på gulvet, og han såg ut som at han hadde mistet håret i dotter …. (cellegiftpasient). 

(Elias før selvklipping)

(Elias etter selvklipping)

Han hadde sittet med hodet fremoverbøyd og hatt saksen helt intill hodebunnen både i luggen og oppå.  Han begynte å grine etterpå da han såg seg i speilet etterpå.  Han syntes ikke han var fin, så han ville ha tape og lime det på igjen   Fikk klippet av det verste før jeg dro på møtet.

Med på møtet var Rune, jeg, to lærere og rektor (som er det mest udugelige mennesket jeg vet om!)  Han skulle ikke vært rektor, men noe helt annet.  Tror det er en ledig stilling som “teinemat”…….  Det kom ikke så mye konstruktivt ut av møtet, mye av grunnen til det er vel det at jeg var så sint…….  Rune prøvde å forklare rektor hva som er hans ansvar, men da himlet han bare med øynene og såg i taket…. Dust….

Glemte å fortelle at mandagen før møtet så fikk vi en mail fra læreren til Anne Maren om at hun hadde kommet på skolen uten sokker…..  “stakkars” jente, hun er bare snart 10 år og kjenner ikke selv om hun fryser, og ikke kan hun få bestemme selv om hun vil ha sokker på seg eller ei – noe hun forøvrig hater å ha på seg .  Det er ikke lov å være “annerledes” alle skal være like…….  Måtte spørre lærerene om hvorfor de var mer opptatt av om Anne Maren hadde på seg sokker en at Ole Jacob ble mobbet på skolen.  Svaret jeg fikk var at det var mer håndgripelig ?  Det var noe alle såg og da ville de andre elevene føre at det var urettferdig og ville han mindre klær på seg de også – akkurat som livet ikke er urettferdig ??  Resultatet av møtet var at vi og Ole Jacob skulle melde fra til kontaktlæreren om hva som skjedde en periode, så skulle skolen kalle inn foreldrene til “motparten”.  Hvis det ikke hjalp så skulle vi ha et felles møte alle sammen.  Dagen etter møtet da Ole Jacob begynte på skolen så haglet skjelsordene igjen…..  Dette har gjentatt seg flere ganger siden.  Vi sendte mail til læreren til Ole Jacob, så tirsdag 9/12 kom det et en mail fra læreren til Ole Jacob.  I den stod det at mandag morgen hadde elevene spilt “proff-loff” (fotball) og så hadde E (sjefsmobberen) kommet bort i skulderen til Ole Jacob, og da hadde Ole Jacob benyttet sjangsen til å bruke kreftene sine og hadde lagt E i bakken (altså han hadde tatt igjen) og E hadde vært noe “rystet” resten av dagen.  Han skrev også at skolen trodde på dialog som konfliktløsning osv. osv.  Svaret mitt tilbake var at jeg forsåvidt var enig i det men 3 x 3  hurra for at Ole Jacob endelig har tatt igjen.  Det kan se ut som om det har hjulpet for E har ikke sagt et ord til Ole Jacob resten av uken   Hvis vi nå bare kunne bli kvitt den udugelige, tiltaksløse mannen som de kaller rektor på den skolen, så hadde det vært et skritt i riktig retning .

Ellers så har tiden etter siste blogg vært veldig travel, med turnoppvisning, turnkonkurranse, homeparty virksomhet, levering av varer , juleavslutning, basar osv osv. 

Lørdag 29.11 var vi på turnoppvisning.  Anne Maren har gått noen måneder på konkurranseturn og for noen ukere siden begynte Ole Jacob også.  Etter nyttår skal Hans Petter også begynne.  De er spretne hele gjengen, så dette er tingen for dem.

Lørdag 6.12 var Anne Maren på sin første konkurranse.  Hun er bare aspirant enda så hun fikk ikke karakterer, bare en muntlig bedømmelse, men den var bra tror jeg   Vi var der før klokken 1000 og var ikke ferdig før klokken 1530, så det ble en laaang dag .  Tiden gikk egentlig ganske fort, for det var mange flinke  – litt eldre – turnere der også, og det er ganske imponerende å se på dem.  Hadde jeg ikke hatt et dårlig kne og en arm som ikke er helt god så kanskje jeg skulle sett om jeg “husket” noen gamle kunster….

De 4 beinte……

Som Dere har sett / vet så gjorde Leetha det bra på Norsk Vinner utstilling på Hamar   Skulle så gjerne har vært der men slik ble det jo ikke, men jeg fikk bilder og informasjon underveis   Tantemor Bjørg og, lillebror bjørnen (stig arne) og Marianne var der .  De fulgte med og heiet på Leetha og Kristine underveis   Kjekt med familie  

Lille frøken klatremus (Diona) har funnet seg vel tilrette i flokken uten problemer.  Hvorfor klatremus, jo fordi jeg har laget en seng til Lambi og Diona ved siden av sengen min.  Har bøyd til noen kompostgrinderså de passer akkurat mellom sengen og veggen og har de vært litt urolige om natten så kan jeg bare slippe en hånd ned i, så da vet de at jeg er der og jeg vet hvor de er og slipper å tråkke på dem hvis jeg må opp om natten (?) (ikke det at det er så mye igjen av den når jeg dingler i seng en plass mellom 0300 og 0500).  Diona tasser etter mor når hun går, men Lambi må jeg bære i seng (“lille” sumobryteren )  Her en søndag for en 2 -3 uker siden det var da Diona fikk kallenavnet sitt.  Jeg våkner av at Lambi “sutrer” litt i sengen sin, jeg ser nedi og der er Diona borte, jeg blir litt “redd” og dunker i Rune og spør om han har tatt henne ut, men det hadde han ikke.  Han står opp for å gå å se etter henne.  Jeg setter meg litt lenger opp i sengen, og der titter det frem et trøtt tryne fra fotenden av sengen.  Det var første gangen at den litt frøkna klatret ut av sengen sin og oppi vår   Nå klarer hun å hoppe opp i sofaen og det klarer ikk eLambi enda, hun er for tung i sessen   Er det en ledig stol rundt middagsbordet så hopper hun galant opp på den og setter seg  

Hun (Diona) har vært med på søndagstreffene i skogen siden hun kom, og hun er ikke mye skyggeredd den tøtta

Hun var med på leken allerede første gangen   Andre gangen vi var der hadde hun en nesten ulykke.  De som hadde vært på “leke”-plassen før oss hadde laget seg et lite bål som de hadde grillet pølser på, det var nesten slukket da vi kom men det var litt glør igjen og i kampens hete så klarte hun å valse over glørne.  Heldigvis så var hun vår i pelsen av snøen, så hun brant seg ikke noen plass.  Synest det er litt tidlig å begynne å gå på kull

Lambi og Diona har gått på “klipperose” kurs hos Cala   De har klippet ned 2 -3 av rosebuskene mine.  Kommer det roser på dem i sommer så er det et under

Jeg har felles stå trening med alle de 4 beinte samtidig og det er litt morsomt   Først så skjærer jeg opp en masse med pølser el.l. så stiller alle sammen seg opp fremfor meg.  Jeg sier navnet på hver enkelt av dem så det ikke blir rot i systemet   Rhea og Duttegutt er ganske tidig, når jeg sier Rhea så står hun veldig pent og logrer såvidt på halen, når det så er Duttegutt sin tur så logrer ikke han, han liksom slipper halen litt ned på siden, det ser utrolig dumt ut   De to minste begynner også få taket på det .

I går ettermiddag var Rune og jeg i Fyllingsdalen på Aquadog og hentet hundefor.  Vi har bestilt sammen med dem på grunn av frakten.  Der traff vi en hyggelig dame.  Vi fikk en liten omvisning i lokalene og såg på bassenget og vibrasjonsrommet   Kanskje Mitzi skulle hatt seg en tur dit på slankekur.  Vi ble stående å snakke hund i over en time   Tiden går fort når man har det gøy  

Vi hadde forresten besøk av Anja, Einar og Storm  (Leiionspitz Gorgeous Gerec) for et par uker siden.  Duttegutt er onkelen hans.  Han var kjempefin med utrolig lange bein.  Hadde han vært tobeint så hadde han sikkert vært basketball spiller

Ha en fin førjulstid

Janne

Legger ut noen bilder mens vi venter på bloggen.  Den kommer snart

Har fått “pålegg” om å skrive om helgens “heisatur” , så da får jeg vel det da

Mette Louise, Anne Maren og jeg reiste avgårde hjemmefra 7/11 klokken 1130.  Jeg skulle først innom legen for å måle blodtrykket, det var som det alltid har vært, lavt.  Så var vi oppom Haukeland slik at Mette Louise fikk tatt de månedlige blodprøvene sine, det tok sin tid for jeg tror vi kom midt i lunsjen.  Neste stopp var Rema 1000 så vi fikk bunkret litt mat og drikke.  Bilen fikk sitt på Voss (der prøvde jeg å kjøre ut samme vei som jeg kom inn, men det var jo helt feil )  Da hadde alle fått sitt, og det var bare å sette nesen mot Kongsvinger.

Alt gikk fint helt til vi var kommet gjennom Lærdalstunnellen ;-(  Da kjørte vi over retardasjonsrillene – eller hva det heter – så begynte bilen å bråke noe grasalt, jentene mente den hørtes ut som en traktor   Jeg lurte på om lyden kom fra hjulene, men jeg orket ikke å gå ut å sjekke, for ute regnet det trollkjerringer.  Bilen virket helt fin bortsett fra lyden ??  Da vi tok av oppover mot Fagernes så begynte det å snø….. og det snødde hele veien opp.  De to brøytebilene vi møtte kom selvfølgelig mot oss, så veien var både sleip og glatt, men vi kom oss opp uten uhell.  Vi stoppet på toppen for jentene ville ha noe som kunne ligne på middag som vi skulle spise i bilen.  Da bilen stod i ro var lyden der fortsatt så det var ikke hjulene som bråkte.  Diskuterte litt med Rune pr. telefon og han begynte å snakke om at det kanskje var dynamoen el.l.  Det var ikke så mye jeg kunne gjøre med det der og da, så det var bare å fortsette turen.  Jentene var veldig fornøyd med snøværet, de hadde seg en liten snøballkrig før vi kjørte videre   Jeg hadde med GPS`en, men Rune var sånn sjefs GPS hjemmefra, for det var et par plasser jeg skulle overstyre “damen”.  Jeg skulle kjøre mot Lillehammer, så mot Hamar, Elverum og til Kongsvinger.  Vi tok første og beste vei mot Lillehammer, for å si det sånn det var den vinteren det var så bratt   Veien gikk lukst til himmels gjennom skogen på den lokale kjerreveien   Ikke noe veilys, det snødde tett og tror ikke brøytebilen hadde vært der denne dagen men vi kom oss opp og ned igjen i heilo.  Vi hadde oss et lite stopp på Flisa for å fylle litt bensin, nå var det sluttet å snø og begynt å regne igjen så veiene ble nå full av slaps – glatte og ekle, men det gikk bra   Vi var fremme ca halv ett og jeg syntes turen hadde gått veldig bra tross dårlige veier.  Lysene på bilen hadde vært litt dårlig innimellom, så Rune var nå overbevist om at det var dynamoen som var begynt å bli dårlig……  Hu mor disket opp med karbonadesmørbrød til nattmat.  Vi ble sittende å prate noen timer før vi kom oss i seng så det var nesten blitt morgen

Lørdag var vi en liten tur over grensen for å handle litt.  Om kvelden var vi å spiste hos Ann Kathrin og Hilde.  Bilen fungerte bra, det eneste, bortsett fra bråket var at lysene ble litt dårligere innimellom.  Vi kom oss litt tidligere i seng lørdagskvelden, for vi hadde en lang dag forran oss, hvor lang den skulle bli viste vi heldigvis ikke.  Takk for oss tantemor, det er alltid så trygt og godt å komme på besøk til deg

Søndag dro vi fra Kongsvinger ca 1030 og var på Gardermoen rett før klokken 1200.  Vi møtte Anette og de andre valpekjøperene inne på Statoil.  Vi skrev under på papirene, pratet litt og så gikk vi ut for å hilse på vår nye lille prinsesse   Diona og søsknene var noen søte småtroll, moren var ikke helt borte vekk hun heller   Valpene fikk litt mat og tasset litt rundt på gresset og fikk gjort det de skulle……  De virket rolige og harmoniske alle tre   Britt Ingunn kom med Izzy, Nina sin valp.  Hun hadde måtte være noen dager ekstra på østlandet for Nina fikk henne ikke med seg på flyet da hun reiste hjem.  Poenget her var altså at Izzy skulle sitte på med oss hjem

Vi stablet oss i bilen.  Izzy helt bak, Anne Maren og Diona på midten og Mette Louise jeg fremme.  Diona var veldig rolig, men hadde ikke lyst til å sitte i buret vi hadde fått låne av Ellen og Øyvind selv om det til og med var en hundeseng inni der (prinsessen på erten ? )  Det var best å sitte på fanget til Anne Maren og kose   Vi “suste” avgårde, hørte på musikk, sang og koste oss.  Så plutselig virket det som det ble mindre og mindre strøm på bilen, vindusviskerene gikk saktere og saktere, så mistet motoren mer og mer kraft.  Jeg jobbet det jeg kunne med pedalene så den “døde” ikke.  Så funket den noen meter, så mistet den kraften igjen, sånn holdt den på en stund.  Til slutt måtte jeg bare kjøre inn til siden for å finne ut hva vi nå skulle gjøre.  Vi var ikke kommet lenger en ca 3,5 mil forbi Hønefoss, og det var laangt hjem.  Hadde litt “panikk” for ikke å komme oss hjem for Mette Louise skulle ha tentamen om mandagen…..  Jeg ringte hjem til Rune som ringte etter veihjelp.  Turte ikke å stoppe motoren, men så var jeg litt redd for Izzy som var baki så jeg måtte likevel.  Vi benyttet ventetiden med å lufte de 4 beinte i regnet som øste ned.  Da vi ikke klarte å holde pusten lenger måtte jeg starte bilen igjen for å få vekk dugget på innsiden og heldigvis startet den uten problemer ??  Endelig kom Falck, og mannen mente at det var kondens som skapte problemene, så han fylte på enliten klunk kondensfjerner.  Jeg prøvde å forklare han hvordan bilen hadde oppført seg, så han tok seg bryderiet med å måle spenningen på batteriet.  Han sa at den ikke ladet så godt som den burde, men han mente at vi skulle komme oss hjem.  Han skulle for sikkerhets skyld kjøre bak oss til nærmeste bensinstasjon som var Nes i Hol eller Hol i Nes, ikke vet jeg.  Da vi kom dit fikk han 500,-, værsågod og takk skal du ha.  Det var en dyr kondensfjernerklunk   Så kjørte vi videre i bråkebøtta vår.  Vi kom oss til Bagn uten noen særlige problemer, der fylte vi bensin og dro videre, det gikk ikke så lang tid før bilen begynte å trøble seg igjen, lysene forsvant og det var ikke så veldig lurt siden det nå var blitt mørkt ute…..  JEg fant ut at hvis jeg trødde inn clutchen så kom lyset tilbake igjenog jeg kunne komme meg litt avgårde, men jeg kunne ikke holde på sånn så lenge, så da var det bare å sette på nødblinken og kjøre inn til siden   Det stoppet en bil og de sa de kunne kjøre fremfor oss oppover st stykke.  Vi kjørte til ….. (husker ikke navnet) der stoppet jeg for å tenke gjennom situasjonen.  Jeg var veldig ivrig på å komme meg over fjellet og ned på den andre siden med tanke på om noen skulle hente oss el.l.  Fant ut at vi fikk kjøre så langt som vi klarte og så fikk vi ta det derfra.  Vi sparte på strømmen etter “påbud” fra Øyvind Berg (Ayla`s matfar) så vi hadde ikke på varmetråder eller varmeapparat, kun lys og vindusviskere så det var ikke akkurat tropevarme i bilen   Vi kom oss videre opp på toppen, forbi Fagernes, ble det for lite lys så var det inn med clutchen og slik kom vi oss avgårde.  Gledet meg veldig til nedoverbakkene   Brått såg vi blålys bak oss, vi skimtet dem også langt fremfor oss, det var ikke oss de skulle ha tak i, de kjørte forbi oss og forsvant.  Etter en liten stund møtte vi blålysene igjen og det sto en brannbil og stengte veien og ba oss om å kjøre bakre, nedre, øvre, vestre vei (til indre mongolia ) for det hadde skjedd en ulykke lengre fremme.  Denne veien var faktisk smalere en den sykkelstien vi kjører for å komme til bygda vår.  Den var full av is og slaps og elendig å kjøre på.  Det kom selvfølgelig en del biler imot og det var ikke alle de som hadde lært seg at man stopper for dem som skal opp – ned kommer man seg alltid…..  Vi kom oss gjennom den prøvelsenogså.  Og plutselig der var de…. nedoverbakkene   Inn med clutchen og så trillet vi mer eller mindre helt ned til Lærdal, men da hadde jeg ikke så veldig lyst til å kjøre så mye lenger før vi hadde funnet ut noe mer om bilen.  Snakket med Rune for n-te gang den dagen og ble litt irritert da jeg skjønte at han enda ikke hadde konferert med vår lokale mekaniker ( Øyvind Hagenes).  Rune ringte Øyvind med en gang som så ringte meg.  Han fikk alle symptomene og han mente at det var dynamoen som var syk, men siden den ladet dårlig så kunne det også være en eller annen hovedsikring i motoren som var dårlig.  Og den skulle jeg da prøve å finne, jeg skulle følge den røde ledningen fra batteriet og inn i motoren og der skulle det være en eller annen dings som da var en sikring ????, men som kjent er i mørket alle katter grå og motoren på bilen min er under førersetet så det forsøket ga jeg ganske fort opp.  Jeg kan mye men min kunnskap om bil begrenser seg til å fylle bensin, spylervæske og peile oljen, så da ble det veihjelp igjen da.  Både 2 og 4 beinte fikk seg en dotur og så var det bare å vente på hjelp.  Det gikk ikke så veldig lang tid før det kom en mann som var mekaniker, han hadde verksted nedforbi der vi stod så vi kjørte ned dit og inn på verkstedet.  Ahhhh der var det varmt og godt   Vi tømte bilen for hunder og diverse ting og tang sånn at de kunne komme til motoren.  De heiste bilen opp og begynte å undersøke den.  De skjønte ikke helt hvordan jeg hadde kommet meg ned av fjellet med å ha clutchen inne   De maste om at de trodde startmotoren var brent fast , at dynamoen var gåen og at det var noen tannhjul en eller annen plass……..  da datt jeg ut, jeg skjønte ikke bæret så jeg ba om telefonnummeret hans og ba Rune ringe han så han kunne få forklaringen   Enden på visa var at bilen skulle bli igjen der så skulle de se på den på mandagen   Rune skulle komme å hente oss men det ville ta noen timer så vi satte oss i bilen på utsiden av verkstedet for å vente.  Vi hadde med oss noen tepper i bilen så vi ville ikke fryse ihjel   Hundene fikk seg en liten tur og så satt vi oss tilrette i bilen for å vente.  Vi fortalte vitser og såg på skyene   Mette Louise begynte å bli trøtt så hun ville sove, men det syntes ikke Anne Maren var noe særlig kult så hun snek seg ut av bilen og bort til utelyset som hadde bevegelsesdetektor, og dermed fikk Mette Louise lyset i øynene og fikk ikke sove, hun ble litt irritert kan man si   Hjemme ble det organisert henting.  Øyvind Berg skulle bli med for Rune hadde ikke pigg/vinterdekk på bilen sin.  De tre gutta; Rune, Øyvind B. og Øyvind H. kunne ikke skjønne at det skulle være mye galt med bilen, i og med at den startet uten problemer så de tok med litt verktøy og slepetau for de mente at de skulle få bilen med hjem…..  Imens krøllet vi andre oss sammen i bilen for å sove litt.  Anne i baksetet med hodet i hundeburet, Diona hadde lagt seg på gulvet, Mette Louise lå i passasjersetet, jeg lå i førersetet og prøvde å finne en stilling å slappe av i.  Ikke så lett å krølle seg sammeni setet når man er 170 og rattet er i veien   Fikk nå det til på at vis, men så ble jeg liggende å se på Diona som lå på gulvet, syntes ikke det så så godt ut så jeg fisket henne opp i setet til meg   Da Rune og Øyvind Berg kom klokken 0200 lå vi alle og sov.  Diona lå under teppet mitt på magen min og sov så godt   Vi fikk alle jentene over i Øyvind Berg sin bil for der var det varmt, så sjekket Rune og Øyvind B. det de skulle og bestemte seg for at vi nok skulle klare å få bilen hjem, ihvertfall nærmere.  Jeg tok første etappe gjennom Lærdalstunnellen, Øyvind Berg kjørte bak.  Bilen mistet “strømmen” stadig vekk, men jeg kom meg til tops, og da var det bare å trille ned   Gutta bestemte seg for å slepe bilen gjennom neste tunnell så da fikk Rune overta for det hadde ikke jeg lyst til.  Da vi var kommet gjennom tunnellen ville Rune kjøre for egen maskin så langt det gikk.  Det gikk helt hjem   Vi møtte Nina i Tellneskrysset slik at hun fikk hunden sin med seg hjem.  Vi var hjemme her ca klokken 0600.

TAKK FOR ESKORTEHJELPEN ØYVIND

Hjemme var det 5 elleville hunder som var veldig glad for at mor var kommet hjem.  Nå var jeg veldig spent på hvordan møtet med Diona og de andre ville gå, for Diona hadde vært så veldig rolig under hele turen, men jeg trengte ikke bekymre meg, hun klarte godt å si i fra når det ble for mye   Rune og jentene kom seg i seng mens jeg fant ut at det var lurest å legge seg på sofaen slik at jeg klarte å komme meg opp når barna våknet.  Tror jeg var en liten tur over haugen mellom 7 og 8.  Klokken 0900 stod jeg opp og davar gutta boys våknet og dagen begynt. GJESP. Tåken lå tett den dagen

Tirsdag kveld skrudde Øyvind H. og Rune av dynamoen på bilen min, Onsdag kveld skrudde de på den nye og skiftet bremser, for der var det metall mot metall.  Nå er bilen helt frisk igjen   Lurer på hvor neste langtur skal gå   (forslag tas mot med takk)   Er ikke blitt skremt , men skal ha med enda mer varme klær hvis det er på vinterstid

Janne

Får vel oppdatere litt før eg legger ut på langtur (nå med litt trening:-) For i morgen reiser jeg østover skal hente vårt nyeste familiemedlem: Essmanias Diona Gleder meg til og hente henne men gruer meg litt til å kjøre over fjellet alene , menn må mann så må mann Det går sikkert bra , får bare ta det rolig

Søndag var jeg , Cala og Lambien tur i canadaskogen. der er det en gjeng med valper i forskjelillige aldere, størrelser og typer som treffes også slipper vi de løs oppi skogen så de kan leke og kose seg en stund   De stor Koser seg )

Mandag var vi på samtaletime på skolen . Tror læreren til Anne hadde gruet seg litt til møtet Vi hadde forberedt oss forholdsvis godt – vi hadde en bla med oss en undersøkelse som viser at skole flinke ikke får de utfordringene  de har krav på   Vi kom nå til en enighet med han . Han skal gi henne vanskeligere oppgaver i bla matte så får vi se ….

Tirsdag ble Lars Kristian operert i kneet , men det viser seg at det ikke holder med denne , for det var så mye slark i kneet at de må operere engang til – de kunne ikke ta alt på en gang ?. Tirsdag kveld var jeg på ekren og hadde party .  kjekt å treffe gamle venner som en ikke har hatt kontakt med på mange år I går kveld hadde jeg klubb , da måtte vi stenge hundene inne på rommet siden det er noen av damene som ikke liker/er redd hunder  .Det satte de absolutt ikke pris på , de er dypt fornermet det er nå bare 2 kvelder i år så det får de tåle

Ellers så har Rhea og spessielt Cala begynt å hoppe krype eller ale seg ut en eller annen plass . Har fikset gjerdet det jeg tror de kommer seg ut , men lille lure  Cala har en plass som bare hun vet om . prøver å følge med på henne hele tiden imens hun er ute , men tror hun lukterat hun blir iaktatt så da later hun som ingen ting …… Skal nok finne ut av det . hvis hun ikke har fått vinger som jeg ikke har sett Eller så har vi skiftet forsikrings selskap det ble iff , så nå håper vi at de behandler kundene sine bedre enn agria . Det blir ikke noe tur til hamar på oss , Det ble noe kluss med påmeldingen Så må vi bli hjemme , hulk , hulk jeg som hadde gledet meg sånn

Hva er det som skjer med denne verden?  Virker som om vi er omgitt av inkompetente idioter på alle kanter !!!  Skolen, Agria og NAV. 

Ole Jacob blir mobbet på skolen.  Det startet for vel ett år siden.  Da var det noen gutter fra klassen hans + noen eldre gutter .  Klassemiljøet er det ordnet opp i så der er det blitt veldig bra, men det er i hovedsak en gutt igjen som ikke gir seg.  Han har terget seg på Anne Maren også tidligere, men nå er det bare Ole Jacob.  Har vært å snakket med moren hans, men det er/var ingen vits i.  For slik hun beskriver barnet sitt så er glorien hans så blank at man blir blendet av å se på den, og vingene blir kloret hver kveld.  Har snakket med skolen, men det er også fånyttes.  De har snakket med denne unskyld uttrykket, drittungen, men det hjelper jo ikke.  Han bare fortsetter med trakkaseringen sin, og Ole Jacob blir helt fortvilet og sint.  Vi har bedt Ole Jacob om å snakke med lærerene hver gang det skjer noe, men svaret vi får av han er at de ikke bryr seg.  Det er forresten noe jeg har hørt siden Karl Martin og Lars Kristian gikk på skolen.  Nå skal Rune ta et par telefoner til litt mer statlige organ i morgen og finne ut hva vi kan gjøre. 

Så har vi et annet problem med skolen, og det gjelder Anne Maren.  Hun blir ikke fulgt opp og gitt utfordringer faglig, så hun begynner å bli ganske frustrert og kjeder seg i timene.  Anne Maren kunne lese, skrive og regne før hun begynte på skolen – selvlært – Hun fikk en “PC” (my first pc) til jul da hun var 4 år og på den lærte hun alt dette.  Jeg gav beskjed på skolen da hun ble skrevet inn at hun skulle følges opp og det har de sånn noenlunde klart helt til i år.  Hun har nå fått 4 klasse bøkene på nytt (hun tok 4 klasse pensum i fjor når hun gikk i 3 klasse).  Det irriterer mor like mye som det frustrerte barnet, så jeg gav henne lov til å gjøre matteboken ferdig og det gjorde hun på en helg.  Det var ikke særlig populært på skolen , men det verste er at nå kom hun hjem med matteboken for 3 klasse ???!!!  Forstå det den som kan.  Regner med at det snart er foreldresamtale på skolen, den gleder jeg meg vilt og hemningsløst til………  Hvis jeg klarer å holde meg rolig så lenge, er rimelig forbannet og har bare lyst å ta meg en tur opp og BRØLE !!!

Så har vi Agria.  Da vi tegnet avlsforsikring på Rhea for 1 – 1 1/2 år siden så trodde vi – dum som vi er – at den dekket sånne ting som gjør at hun må ut av avl, men det gjør den da altså ikke.  Da måtte vi ha tegnet en brukshundforsikring – trodde at brukshund var politihunder, lavinehunder, gjeterhunder osv osv.  Det var ingen hos Agria som opplyste oss om at det var en sånn forsikring vi måtte ha, før nå.  En agent som Rune snakket med sa at han viste at det var mange av agentene som ikke opplyste om det ( Rune har snakket med 4 av de i det siste og fått 4 forskjellige svar).  Vi har klaget, men får bare til svar at vi burde ha lest forsikringsavtalen, det har vi for så vidt gjort, men hva skulle vi sett etter når vi ikke fikk de opplysningene / rådene som vi burde fått.  Vi ba om den beste forsikringen som var på avlshund, og trodde det var det vi hadde fått, men så feil kan man altså ta – ikke så rart dyrlegen lo da jeg var å fikk utskrift av journalen til Rhea og jeg trodde vi skulle få penger igjen på forsikringen.  Så nå holder vi på å sondere terrenget hos andre forsikringsselskap.  Det er et par andre som har like god dekning på hund og katt, det er litt dyrere, men det får så være bare de har bedre kundebehandling enn det Agria har. 

NAV, NAV, NAV  er det noen der som vet hva de gjør på ??  Dette startet delvis for snart 4 år siden og gjelder Lars Kristian.  Han var ute og gikk tur med sen siste Rottweileren vår, snublet i båndet, datt på hodet ut i elven og slo skulderen ut av ledd.  Den ble knekt på plass igjen, men den hoppet stadig ut av ledd igjen, så det endte med operasjon og plutselig hadde han vært sykemeldt i 1 år, og han ble av en eller annen merkelig grunn, som jeg ikke husker nå henvist til arbeidskontoret.  Det var noe med penger.  I hvertfall, damen hun sa at for at hun skulle hjelpe han så måtte han si opp jobben sin ???  Rune syntes at det skurret litt der, men etter påtrykk fra Asbjørn så hjalp han Lars Kristian med å skrive oppsigelse.  Så var det inn til denne damen igjen – hun tastet et par ganger på dataen sin og så sier damen “jeg kan dessverre ikke hjelpe deg, du tjente for lite i fjor, du må nok gå på sosialkontoret“.  Jo, flotte rådgivere vi har her på berget.  Der stod han da, uten jobb og uten penger.  Sosialkontoret var ikke den plassen han hadde mest lyst å gå, men han bet i det sure eplet tilslutt og tok seg en tur, og der kunne han få tusen kroner i måneden i tre måneder.  Juhu, lacocaratchi, lacocaratchi.  Lurer på hvilke satser de gikk etter da – tror faktisk det ligger langt under fattigdomsgrensen.  Da var vi kommet til dagens situasjon……  20 mai i fjor var Lars Kristian ute og gikk tur med hunden sin og klarte å snuble i båndet og datt ned en skrent og slo skulderen ut av ledd igjen og ødela kneet sitt og ble sykemeldt……..  De neste månedene gikk med til legebesøk, MR, CT og RTG.  Ting tar tid.  Omsider ble det bestemt at han skulle ha en ny operasjon, en litt mer komplisert en denne gang, så i august ble han lagt på operasjonsbordet.  Det er bare foretatt 3 lignende operasjoner i Norge tidligere, og det kom en lege fra Sveits og gjennomførte den.  Så til poenget .-)  1 september fikk han ikke mer sykepenger, han har vært sykemeldt i over 1 år, og skal nå over på rehabiliteringspenger el.l.  Men det å få tak i saksbehandler på trygdekontoret (NAV) er en prøvelse i seg selv.  Enten er de på møte, spiser lunsj, er gått for dagen eller så har de faktisk ikke vært der den dagen likevel ??  Han har snakket med 4 forskjellige personer på 2 dager, og får forskjellig svar hver gang.  Han har fått vite så mye at det tar 4 mnd å behandle søknaden hans, og at han skal får svar 29.02.  Det må i så fall være i 2012 for det er ikke skuddår før.  Nå hadde det seg sånn at jeg var innom NAV i dag med noen “reiseregninger”, og der sto det en brosjyre med noen lovendringer  datert 01.03.2007 som gjelder oppfølging av sykemeldte.  I føge den har NAV sviktet på det groveste for ingenting av det som står i brosjyren er gjort i Lars Kristian sin sak.  Nå har han også fått brev om at han skal operere kneet sitt den 04.11.2008.  Så nå vet han ikke hva han skal gjøre, komme seg i jobb før tiden, fikse kneet, penger må man ha.  Det er slutt på den tiden man kunne bruke fisk som betalingsmiddel, og så er de så vanskelig å få inn i brusautomaten

 Nå er det på tide å skrive om noe lystigere.

Lørdag 25.10 hadde vi Eurasierjulebord hjemme hos Nina, nei vi spiste ikke Eurasiere, men pinnekjøtt   Vi skulle vært 11 stk, men vi ble bare 7 for det var et forykende grisevær med masse regn og ikke minst vind.  Det var oppe i sterk storm i kastene så Sotrabroen var stengt i perioder og det var ikke alle som tok sjangsen på å legge ut på tur.  Vi hadde det nå koselig vi som var samlet.  Håper vi kan få til noe lignende ved en senere anledning og at vi kanskje kan bli enda flere ( og da Nina gidder ikke jeg skrelle 70 ertestore poteter og 4 kålrabi )  Lars og Lisa hadde med seg Lambi da de kom så hun og Issi hadde det morsomt med å leke i timevis.  Hadde sikkert vært lurt å montere svingdør for de skulle ut og inn hele tiden

Mandag kom Mette Louise på den glupe ideen at hun ville prøve å bli blond igjen   Hun var på Sartor Senter og lkjøpte seg et par pakker med blonderingsremedier.  Hun og Ole Jacob satte igang med forvandlingen   Resultatet ble det samme som sist, blond på toppen og resten orange   Hun var ikke så veldig fornøyd med sin nye look, så tirsdag var hun på Sartor og kjøpte mer blekemiddel   Nå var det mor som måtte trø til som medhjelper.  2 pakker skulle hun ha oppi, fikk litt bange anelser da jeg såg at det løsnet litt hår da jeg hadde blekemiddelet oppi.  Hun “kokte” håret i en time tror jeg før hun gikk i dusjen.  Det var en jente med geipen på 5 knapphullet og tårer i øynene som kom fra badet.  Hun hadde mistet en del hår.  Hun var ikke blitt ordentlig blond – fortsatt orange – og håret kjentes ut som stålull.  Hadde det ikke vært for at hun var så lei seg så hadde det faktisk vært morsomt.  Onsdag måtte vi kjøpe harfarge til henne igjen, så nå er hun mørk brun igjen.  Hun har lovet meg at hun ikke skal prøve det der igjen, jeg skal til og med få det skriftlig.

Ellers så har Mitzi fått sjekket patellaen, og det var 0 på begge sider.

PS.  Det er faktisk lov til å kommentere bloggen    

I går var det jul, påske og bursdag på en gang.  Jeg har fått bilen min igjen   Bilen min har vært så syk, så syk.  Den var så syk i eneller annen aksling at verkstedet ikke anbefalte at vi ikke kjørte derfra før den var fikset (akslingen var nesten av :-0 )  men nå er den i orden og jeg slipper å bli kjørt hvis jeg skal noen plass

Som tidligere nevnt så holder jeg på å pusse opp gangen, blir ikke helt ferdig før Rune blir ferdig med å sparkle og pusse de 2 siste dørene……. så på torsdag “pisket” jeg Rune til å bli med på OBS bygg og kjøpte maling til stuen   Torsdag kveld satt jeg igang med å male taket i stuen   malte 2 strøk på 1/4 del av taket, så malte jeg den ene veggen som skulle ha en mørkere farge enn resten, duppet litt på sofaen mens malingen tørket, og fikk malt andre strøket – og deet var tørt før barna stod opp   Etter frokost flyttet jeg møblene over på den malte siden og så var det bare å hive seg på penselen igjen og fortsette på taket…..  Lørdag kveld (natt) var alt ferdig, da var også møblene kommet på plass igjen   Fikk alle de 4beinte i seng så det gikk ann å få malt dørlistene også uten å få hvit flekkete hunder

Fredag kom Øyvind med Ayla.  Hun skal være her i 14 dager mens familien er i syden   Duttegutt var litt på frierføtter det første døgnet, men fant så ut at der var det ingenting å hente så da gav han opp   Hun var litt urolig de to første døgnene, men nå er alt greit og leker og koser seg med Cala og Lambi

De 4beinte har begynt med en ny lek….. mobbe Duttegutt   Rhea starter med å få Dutte i dørken, så kommer Cala og Lambi og hjelper til også “mobber” de han   Det er en Eurasierlek, tøffelen Mitzi får ikke være med

Lars Kristian er her med Rocky og Daxi med jevne mellomrom, men Dutte passer på at Rocky ikke får lov å leke med Lambi.  Pappa passer på

Fikk en mail forleden av Christel og Gari i Porsgrunn med bilder av Athos, han ser ut til å ha det bra med den nye familien sin

De siste ukene har vi drevet å prøvd ut et nytt for til de 4 beinte.  De elsker det og det går ned på høykant Det har det gjort siden foret kom i hus.  Så nå har vi vurdert å bli forhandler for foret.  Anbefaler det på det sterkeste.  Sjekk ut på denne linken http://www.luposan.no/natur/

Nå er snart ventetiden over .  Bare vel 2 uker til vi skal hente vårt nye familiemedlem, en søt liten jente ……….