Har fått “pålegg” om å skrive om helgens “heisatur” , så da får jeg vel det da 
Mette Louise, Anne Maren og jeg reiste avgårde hjemmefra 7/11 klokken 1130. Jeg skulle først innom legen for å måle blodtrykket, det var som det alltid har vært, lavt. Så var vi oppom Haukeland slik at Mette Louise fikk tatt de månedlige blodprøvene sine, det tok sin tid for jeg tror vi kom midt i lunsjen. Neste stopp var Rema 1000 så vi fikk bunkret litt mat og drikke. Bilen fikk sitt på Voss (der prøvde jeg å kjøre ut samme vei som jeg kom inn, men det var jo helt feil ) Da hadde alle fått sitt, og det var bare å sette nesen mot Kongsvinger.
Alt gikk fint helt til vi var kommet gjennom Lærdalstunnellen ;-( Da kjørte vi over retardasjonsrillene – eller hva det heter – så begynte bilen å bråke noe grasalt, jentene mente den hørtes ut som en traktor Jeg lurte på om lyden kom fra hjulene, men jeg orket ikke å gå ut å sjekke, for ute regnet det trollkjerringer. Bilen virket helt fin bortsett fra lyden ?? Da vi tok av oppover mot Fagernes så begynte det å snø….. og det snødde hele veien opp. De to brøytebilene vi møtte kom selvfølgelig mot oss, så veien var både sleip og glatt, men vi kom oss opp uten uhell. Vi stoppet på toppen for jentene ville ha noe som kunne ligne på middag som vi skulle spise i bilen. Da bilen stod i ro var lyden der fortsatt så det var ikke hjulene som bråkte. Diskuterte litt med Rune pr. telefon og han begynte å snakke om at det kanskje var dynamoen el.l. Det var ikke så mye jeg kunne gjøre med det der og da, så det var bare å fortsette turen. Jentene var veldig fornøyd med snøværet, de hadde seg en liten snøballkrig før vi kjørte videre Jeg hadde med GPS`en, men Rune var sånn sjefs GPS hjemmefra, for det var et par plasser jeg skulle overstyre “damen”. Jeg skulle kjøre mot Lillehammer, så mot Hamar, Elverum og til Kongsvinger. Vi tok første og beste vei mot Lillehammer, for å si det sånn det var den vinteren det var så bratt Veien gikk lukst til himmels gjennom skogen på den lokale kjerreveien Ikke noe veilys, det snødde tett og tror ikke brøytebilen hadde vært der denne dagen men vi kom oss opp og ned igjen i heilo. Vi hadde oss et lite stopp på Flisa for å fylle litt bensin, nå var det sluttet å snø og begynt å regne igjen så veiene ble nå full av slaps – glatte og ekle, men det gikk bra Vi var fremme ca halv ett og jeg syntes turen hadde gått veldig bra tross dårlige veier. Lysene på bilen hadde vært litt dårlig innimellom, så Rune var nå overbevist om at det var dynamoen som var begynt å bli dårlig…… Hu mor disket opp med karbonadesmørbrød til nattmat. Vi ble sittende å prate noen timer før vi kom oss i seng så det var nesten blitt morgen
Lørdag var vi en liten tur over grensen for å handle litt. Om kvelden var vi å spiste hos Ann Kathrin og Hilde. Bilen fungerte bra, det eneste, bortsett fra bråket var at lysene ble litt dårligere innimellom. Vi kom oss litt tidligere i seng lørdagskvelden, for vi hadde en lang dag forran oss, hvor lang den skulle bli viste vi heldigvis ikke. Takk for oss tantemor, det er alltid så trygt og godt å komme på besøk til deg
Søndag dro vi fra Kongsvinger ca 1030 og var på Gardermoen rett før klokken 1200. Vi møtte Anette og de andre valpekjøperene inne på Statoil. Vi skrev under på papirene, pratet litt og så gikk vi ut for å hilse på vår nye lille prinsesse Diona og søsknene var noen søte småtroll, moren var ikke helt borte vekk hun heller Valpene fikk litt mat og tasset litt rundt på gresset og fikk gjort det de skulle…… De virket rolige og harmoniske alle tre Britt Ingunn kom med Izzy, Nina sin valp. Hun hadde måtte være noen dager ekstra på østlandet for Nina fikk henne ikke med seg på flyet da hun reiste hjem. Poenget her var altså at Izzy skulle sitte på med oss hjem
Vi stablet oss i bilen. Izzy helt bak, Anne Maren og Diona på midten og Mette Louise jeg fremme. Diona var veldig rolig, men hadde ikke lyst til å sitte i buret vi hadde fått låne av Ellen og Øyvind selv om det til og med var en hundeseng inni der (prinsessen på erten ? ) Det var best å sitte på fanget til Anne Maren og kose 
Vi “suste” avgårde, hørte på musikk, sang og koste oss. Så plutselig virket det som det ble mindre og mindre strøm på bilen, vindusviskerene gikk saktere og saktere, så mistet motoren mer og mer kraft. Jeg jobbet det jeg kunne med pedalene så den “døde” ikke. Så funket den noen meter, så mistet den kraften igjen, sånn holdt den på en stund. Til slutt måtte jeg bare kjøre inn til siden for å finne ut hva vi nå skulle gjøre. Vi var ikke kommet lenger en ca 3,5 mil forbi Hønefoss, og det var laangt hjem. Hadde litt “panikk” for ikke å komme oss hjem for Mette Louise skulle ha tentamen om mandagen….. Jeg ringte hjem til Rune som ringte etter veihjelp. Turte ikke å stoppe motoren, men så var jeg litt redd for Izzy som var baki så jeg måtte likevel. Vi benyttet ventetiden med å lufte de 4 beinte i regnet som øste ned. Da vi ikke klarte å holde pusten lenger måtte jeg starte bilen igjen for å få vekk dugget på innsiden og heldigvis startet den uten problemer ?? Endelig kom Falck, og mannen mente at det var kondens som skapte problemene, så han fylte på enliten klunk kondensfjerner. Jeg prøvde å forklare han hvordan bilen hadde oppført seg, så han tok seg bryderiet med å måle spenningen på batteriet. Han sa at den ikke ladet så godt som den burde, men han mente at vi skulle komme oss hjem. Han skulle for sikkerhets skyld kjøre bak oss til nærmeste bensinstasjon som var Nes i Hol eller Hol i Nes, ikke vet jeg. Da vi kom dit fikk han 500,-, værsågod og takk skal du ha. Det var en dyr kondensfjernerklunk Så kjørte vi videre i bråkebøtta vår. Vi kom oss til Bagn uten noen særlige problemer, der fylte vi bensin og dro videre, det gikk ikke så lang tid før bilen begynte å trøble seg igjen, lysene forsvant og det var ikke så veldig lurt siden det nå var blitt mørkt ute….. JEg fant ut at hvis jeg trødde inn clutchen så kom lyset tilbake igjenog jeg kunne komme meg litt avgårde, men jeg kunne ikke holde på sånn så lenge, så da var det bare å sette på nødblinken og kjøre inn til siden 
Det stoppet en bil og de sa de kunne kjøre fremfor oss oppover st stykke. Vi kjørte til ….. (husker ikke navnet) der stoppet jeg for å tenke gjennom situasjonen. Jeg var veldig ivrig på å komme meg over fjellet og ned på den andre siden med tanke på om noen skulle hente oss el.l. Fant ut at vi fikk kjøre så langt som vi klarte og så fikk vi ta det derfra. Vi sparte på strømmen etter “påbud” fra Øyvind Berg (Ayla`s matfar) så vi hadde ikke på varmetråder eller varmeapparat, kun lys og vindusviskere så det var ikke akkurat tropevarme i bilen Vi kom oss videre opp på toppen, forbi Fagernes, ble det for lite lys så var det inn med clutchen og slik kom vi oss avgårde. Gledet meg veldig til nedoverbakkene Brått såg vi blålys bak oss, vi skimtet dem også langt fremfor oss, det var ikke oss de skulle ha tak i, de kjørte forbi oss og forsvant. Etter en liten stund møtte vi blålysene igjen og det sto en brannbil og stengte veien og ba oss om å kjøre bakre, nedre, øvre, vestre vei (til indre mongolia ) for det hadde skjedd en ulykke lengre fremme. Denne veien var faktisk smalere en den sykkelstien vi kjører for å komme til bygda vår. Den var full av is og slaps og elendig å kjøre på. Det kom selvfølgelig en del biler imot og det var ikke alle de som hadde lært seg at man stopper for dem som skal opp – ned kommer man seg alltid….. Vi kom oss gjennom den prøvelsenogså. Og plutselig der var de…. nedoverbakkene Inn med clutchen og så trillet vi mer eller mindre helt ned til Lærdal, men da hadde jeg ikke så veldig lyst til å kjøre så mye lenger før vi hadde funnet ut noe mer om bilen. Snakket med Rune for n-te gang den dagen og ble litt irritert da jeg skjønte at han enda ikke hadde konferert med vår lokale mekaniker ( Øyvind Hagenes). Rune ringte Øyvind med en gang som så ringte meg. Han fikk alle symptomene og han mente at det var dynamoen som var syk, men siden den ladet dårlig så kunne det også være en eller annen hovedsikring i motoren som var dårlig. Og den skulle jeg da prøve å finne, jeg skulle følge den røde ledningen fra batteriet og inn i motoren og der skulle det være en eller annen dings som da var en sikring ????, men som kjent er i mørket alle katter grå og motoren på bilen min er under førersetet så det forsøket ga jeg ganske fort opp. Jeg kan mye men min kunnskap om bil begrenser seg til å fylle bensin, spylervæske og peile oljen, så da ble det veihjelp igjen da. Både 2 og 4 beinte fikk seg en dotur og så var det bare å vente på hjelp. Det gikk ikke så veldig lang tid før det kom en mann som var mekaniker, han hadde verksted nedforbi der vi stod så vi kjørte ned dit og inn på verkstedet. Ahhhh der var det varmt og godt Vi tømte bilen for hunder og diverse ting og tang sånn at de kunne komme til motoren. De heiste bilen opp og begynte å undersøke den. De skjønte ikke helt hvordan jeg hadde kommet meg ned av fjellet med å ha clutchen inne De maste om at de trodde startmotoren var brent fast , at dynamoen var gåen og at det var noen tannhjul en eller annen plass…….. da datt jeg ut, jeg skjønte ikke bæret så jeg ba om telefonnummeret hans og ba Rune ringe han så han kunne få forklaringen Enden på visa var at bilen skulle bli igjen der så skulle de se på den på mandagen Rune skulle komme å hente oss men det ville ta noen timer så vi satte oss i bilen på utsiden av verkstedet for å vente. Vi hadde med oss noen tepper i bilen så vi ville ikke fryse ihjel Hundene fikk seg en liten tur og så satt vi oss tilrette i bilen for å vente. Vi fortalte vitser og såg på skyene Mette Louise begynte å bli trøtt så hun ville sove, men det syntes ikke Anne Maren var noe særlig kult så hun snek seg ut av bilen og bort til utelyset som hadde bevegelsesdetektor, og dermed fikk Mette Louise lyset i øynene og fikk ikke sove, hun ble litt irritert kan man si Hjemme ble det organisert henting. Øyvind Berg skulle bli med for Rune hadde ikke pigg/vinterdekk på bilen sin. De tre gutta; Rune, Øyvind B. og Øyvind H. kunne ikke skjønne at det skulle være mye galt med bilen, i og med at den startet uten problemer så de tok med litt verktøy og slepetau for de mente at de skulle få bilen med hjem….. Imens krøllet vi andre oss sammen i bilen for å sove litt. Anne i baksetet med hodet i hundeburet, Diona hadde lagt seg på gulvet, Mette Louise lå i passasjersetet, jeg lå i førersetet og prøvde å finne en stilling å slappe av i. Ikke så lett å krølle seg sammeni setet når man er 170 og rattet er i veien Fikk nå det til på at vis, men så ble jeg liggende å se på Diona som lå på gulvet, syntes ikke det så så godt ut så jeg fisket henne opp i setet til meg Da Rune og Øyvind Berg kom klokken 0200 lå vi alle og sov. Diona lå under teppet mitt på magen min og sov så godt Vi fikk alle jentene over i Øyvind Berg sin bil for der var det varmt, så sjekket Rune og Øyvind B. det de skulle og bestemte seg for at vi nok skulle klare å få bilen hjem, ihvertfall nærmere. Jeg tok første etappe gjennom Lærdalstunnellen, Øyvind Berg kjørte bak. Bilen mistet “strømmen” stadig vekk, men jeg kom meg til tops, og da var det bare å trille ned Gutta bestemte seg for å slepe bilen gjennom neste tunnell så da fikk Rune overta for det hadde ikke jeg lyst til. Da vi var kommet gjennom tunnellen ville Rune kjøre for egen maskin så langt det gikk. Det gikk helt hjem Vi møtte Nina i Tellneskrysset slik at hun fikk hunden sin med seg hjem. Vi var hjemme her ca klokken 0600.
TAKK FOR ESKORTEHJELPEN ØYVIND
Hjemme var det 5 elleville hunder som var veldig glad for at mor var kommet hjem. Nå var jeg veldig spent på hvordan møtet med Diona og de andre ville gå, for Diona hadde vært så veldig rolig under hele turen, men jeg trengte ikke bekymre meg, hun klarte godt å si i fra når det ble for mye Rune og jentene kom seg i seng mens jeg fant ut at det var lurest å legge seg på sofaen slik at jeg klarte å komme meg opp når barna våknet. Tror jeg var en liten tur over haugen mellom 7 og 8. Klokken 0900 stod jeg opp og davar gutta boys våknet og dagen begynt. GJESP. Tåken lå tett den dagen
Tirsdag kveld skrudde Øyvind H. og Rune av dynamoen på bilen min, Onsdag kveld skrudde de på den nye og skiftet bremser, for der var det metall mot metall. Nå er bilen helt frisk igjen Lurer på hvor neste langtur skal gå (forslag tas mot med takk) Er ikke blitt skremt , men skal ha med enda mer varme klær hvis det er på vinterstid
Janne
